Mens Libyakrigen pågikk skrev Ola Tunander flere kritiske artikler om intervensjonen, publisert i Ny Tid, Aftenposten, Klassekampen og Dagsavisen. I 2012 skrev han også en bok om Libyakrigen på svensk, med tittelen Libyenkrigets geopolitik: Humanitär intervention eller kolonialkrig? Der argumenterte han for at Norge deltok i en regimeendringskampanje heller enn en humanitær operasjon for å “redde sivile liv”, og at Norge og Sverige deltok i operasjonen mot Gaddafi-regimet uten helt å forstå amerikanske, britiske og franske intensjoner.

I 2011 var den politiske støtten til norsk deltagelse i Libyakrigen nærmest total. Norske nyhetsmedier ga liten plass til kritiske analyser av intervensjonen. Hvorfor fikk vi ingen debatt i Norge om deltagelse i Libyaoperasjonen før avgjørelsen ble tatt? I flere sentraleuropeiske land var det en betydelig skepsis til Libyaintervensjonen. Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn unnlot alle å delta, og Tunander ble invitert til Slovakia for å tale om krigen, men i Norge ble lanseringen av hans bok fra 2012 stoppet. Hvor ble det av de kritiske stemmene i norske medier, da Norge i realiteten gikk til krig i Libya? Denne boken forsøker å gi svar på disse spørsmålene.

Siden 2011 har vi vært vitne til en katastrofal utvikling i Libya. Det juridiske systemet har kollapset, og et sterkt økende antall flyktninger har kommet fra Libya til Europa over Middelhavet.  Flyktninger som ikke har kunnet betale for transporten har blitt solgt som slaver på slavemarkeder. Dette har blitt avdekket av internasjonale nyhetsbyråer som CNN.

I april 2017 vedtok Stortingets utenrikskomité at det skulle foretas en uavhengig gransking av Norges deltakelse i Libyakrigen. I november 2017 nedsatte Stortinget en granskingskomité med Jan Petersen som leder og et sekretariat med medlemmer fra Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Forsvaret. Boken Libyakrigen tar sikte på å bli et innspill til komitéens arbeid, og et bidrag til debatten som vil komme etter at komitéen har levert sin rapport.

Fra boklanseringen hos Fritt Ord, 16. april 2018, i samarbeid med avisen Ny Tid, med Rune Ottosen som ordstyrer, og Tormod Heier (Forsvarets Høyskole) og Asle Toje (Det Norske Nobelinstitutt) som kommentatorer:

Tittel:

Libyakrigen. Bruken av retorikk og bedrag for å ødelegge en stat

Forfatter: Ola Tunander

Antall sider: 192

I salg: 19.03.2018

ISBN 9788293534143 (papir):

Veil. pris kr. 149,-

ISBN 9788293534150 (e-bok):

Veil. pris kr. 99,-

Utgitt med støtte fra stiftelsen Fritt Ord

Fra forordet:

”Å beskytte sivilbefolkningen” var begrunnelsen toneangivende politikere ga for å gå til krig i Libya. Det politiske målet var derimot å fjerne Gaddafi. Å si at man skal “beskytte sivilbefolkningen” synes noe merkelig, når man deretter setter inn bombefly. Det er merkelig at Norge og enkelte andre europeiske land fulgte USAs ønsker og var med på galskapen... Ola Tunanders bok gir et utmerket bilde av det politiske spillet som gikk for seg i forkant av det militære angrepet på Libya, og de alvorlige konsekvensene av krigen som fulgte.

— Alf Roar Berg, sjef for norsk etterretning 1988-1993

Libyakrigen spør hvordan norske politikere  virkelig kan ha trodd at bombekampanjen de støttet i 2011 hadde til hensikt å beskytte sivile i Libya. Hvis dette var en "humanitær" intervensjon som skulle ivareta  "ansvaret for å beskytte" (Responsibility to Protect), hvem har ansvaret i dag? Og hvis det var en regimeendringskampanje for å ta makten fra en diktator og skape et demokrati i Libya, hvorfor er det enda ikke fred, mange år etter at diktatoren ble drept? Hvordan kan Libya ha blitt en mislykket stat, etter at massive ressurser ble satt inn for å “forsvare befolkningen”. Og hvorfor evner ikke nyhetsjournalistene å avsløre stormaktenes retorikk?